Når arbeidslivet skjuler lovbrudd, brytes fundamentet i rettsstaten. Artikkelen kobler mekanismene bak «Co-ruptur» direkte opp mot 6 spesifikke brudd på våre mest grunnleggende rettsprinsipper.
Korrupsjon som «Co-ruptur»: Når arbeidslivet hacker rettssikkerheten vår
Hvordan kan alvorlige lovbrudd, ulovlige gjengjeldelser og dype systemsvikt skje i det skjulte i et av verdens mest transparente land? Svaret ligger i ordet vi bruker. Vi ser etter klassiske bestikkelser og konvolutter med penger under bordet. Men korrupsjon i en norsk kontekst kan være en «Co-ruptur» – et kollektivt, felles brudd på rettsstatens spilleregler.
Når HR-avdelinger, ledere og eksterne aktører medvirker til at lover og rettigheter misligholdes, handler det sjelden om personlig økonomisk vinning i startfasen. Det drives av maktallianser, lojalitetsbånd og et kortsiktig ønske om å beskytte virksomhetens omdømme. Men som et ledd i å skjule dette felles bruddet, settes det i gang en prosess som systematisk undergraver de prinsippene som skal beskytte oss alle.
Jussen er nemlig ikke bare for jurister. Den hviler på grunnleggende rettsprinsipper som ethvert menneske kan forstå – og i denne prosessen brytes hele seks av dem systematisk.
Kronologien i 6 spesifikke brudd på grunnleggende rettsprinsipper ved automatisk omskrivning av varsling til konflikt, uten å behandle varslene:
1. Skjult bruk av styringsretten
Styringsretten er et nødvendig verktøy i norsk arbeidsliv, men i skyggen av offentligheten benyttes den stadig oftere skjult. Arbeidsgiver bruker styringsretten til å konstruere og fastlåse et lukket narrativ om at en ansatt er “vanskelig” eller i en “personalkonflikt”, fremfor å undersøke de faktiske ulovlighetene arbeidstakeren har varslet om i god tro.
- Prinsipper som brytes: Retten til kontradiksjon og Uskyldsformodningen. Arbeidstakeren får ikke vite hva det lukkede narrativet egentlig består i, nektes muligheten til å forsvare seg mot ryktene, og forhåndsdømmes som den skyldige parten i en konstruert konflikt.
2. Strategisk tåkelegging og omdefinering
For å opprettholde maktbalansen og beskytte systemet kortsiktig, iverksettes en bevisst omdefinering av hendelsene. Alvorlige lovbrudd, trakassering og direkte ulovlig gjengjeldelse mot varslere nedskaleres og omtales konsekvent som “samarbeidsproblemer”.
- Prinsipper som brytes: Forutberegnelighet og Likhet for loven. Lovgivningen i Arbeidsmiljøloven (AML) er klar og forståelig, men når definisjonene vris i lukkede rom, mister den ansatte all forutberegnelighet. Den sterke parten omdefinerer reglene etter eget behov, og likheten for loven opphører i det asymmetriske maktforholdet.
3. Økonomisk press og korrumpering via NDA
Dette er fasen hvor de store pengesummene likevel kommer inn i bildet, men som et verktøy for undertrykkelse. Etter å ha blitt presset inn i en sårbar og akutt økonomisk situasjon – ofte gjennom en ulovlig oppsigelse midt under en sykemelding – tvinges den svakere parten til å godta en sluttpakke. For å få pengene, må arbeidstakeren signere en taushetsavtale (NDA) som krever taushet om arbeidsgivers lovbrudd, ikke om legitime bedriftshemmeligheter. Dette er ren korrumpering; å kjøpe taushet under et ufrivillig og uutholdelig press. Det hele finansieres i mange tilfeller ved at arbeidsgiver tvinger arbeidstakeren over på offentlige trygdeytelser og misbruker fellesskapets midler.
- Prinsipper som brytes: Ytrings- og informasjonsfrihet og Hensynet til individets verdighet. Ved å kjøpe og tvinge frem taushet om ulovligheter, kveles åpenheten og den offentlige debatten et demokrati er avhengig av. Samtidig tråkkes individets iboende verd og integritet under foten i et spill der penger brukes til å slette spor etter systemfeil.
Misbruk av styringsretten svekker dens legitimitet
Når styringsretten misbrukes skjult for å hindre undersøkelser av lovbrudd, undergraves hele dens legitimitet i det norske arbeidslivet. Kortsiktig tenkning for å beskytte et omdømme slår nesten alltid negativt ut over tid. I et transparent samfunn vil sakene og menneskene som rammes til slutt øke så mye i omfang at sannheten presses frem.
Veien ut av uklarhet og avmakt
Vær en moderne bedrift med åpenhet, retorisk sterk nok til å vurdere om et varsel er et varsel som er verdifullt for bedriften.
Å behandle varsler er lovpålagt, og det medfører ansvar å automatisk vri varsling om til personalkonflikt.
Ikke aksepter personangrep eller andre negative ytringer som et varsel, selv om det blir inngitt som det.
Vær tydelig I din behandling av varselet, vurder om det virkelig er et varsel.
Et personangrep eller en negativ ytring, er ingen varsling, og skal defineres som et personangrep eller en negativ ytring, ikke et varsel.
Da unngår du en situasjon hvor varsleren kan fremstå som i en dommerrolle mot en som er omvarslet.
Alternativet er at du og din bedrift deltar en «co-ruptur», når dere samarbeider om å skape en forståelse for å omtale varsling som en personalkonflikt, uten å behandle varslene.
Det er derfor viktig å behandle et påstått varsel presist, så snart som mulig.
Da unngår du at din bedrift kan bli fristet til å bruke styringsretten til å skape et falskt narrativ om ansattes motiver for å forbedre bedriften med reell varsling.
Da unngår du at din bedrift undergraver styringsrettens legitimitet ved dette.
Da unngår du at du svikter i å opplyse om at styringsretten kan brukes mot dine ansatte uten deres viten og vilje til en presumtiv effektuert usynlig uopplyst dom som styrer utfallet.
Da unngår du at din bedrift korrumperer(1) dine ansatte med en oppsigelse og ulovlig NDA hvor formålet er å skjule gyldige varsler som ikke er behandlet.
Da unngår du at bedriften din belaster samfunnet med store summer til sykemelding, AFP og uføretrygd.
Rettsstaten tilhører oss alle, ikke bare de med makt til å diktere avtalene.
(1) Å korrumpere er å skape [eller forsøke] å tilrettelegge og utføre korrupsjon ved å dra en svakere part inn i denne korrupsjonen.
Leave a Reply